Då det ljosna til ein ny dag, no på laurdag, vakna eg opp som ein fattigare person. I løpet av natta hadde eg tapt den eine halvdelen som hadde skapt meg, og søstera mi, Eva.
Eg hadde mista mor som var ein heilt sjølvsagt del av mi verd. At ho ein dag ikkje skulle vere der meir, hadde eg aldri heilt tekje inn over meg. Sjølv ikkje etter diagnosen og sjølv ikkje i løpet av de mange åra på sjukeheimen klarte eg å sjå dette på nokon annan måte. Ikkje eigentleg.
Kanskje er det slik det skal vere. Det er ei tid til å gråte og ei tid til å le. Så lenge vi har kvarandre er det livet som gjelds.
Mor var - mi mor - og ho var også seg sjølv. Hun likte folk, og utan å forstille seg var ho positiv, generøs og sosial. Men ho hadde og stor glede av stille kveldar saman med litteraturen hun sette så høgt. Hun hadde sitt eige rom, og dette verna ho om.
Sjølv om eg tok det for gitt at hun var der, og var der for oss, kunne eg ikkje ta henne for gitt. Brått kunne ho dele tankar og perspektiv som eg ikkje ante kvar kom i frå. Det var noko ved henne som var større enn kvardagen. Noko ved henne som på ein måte kravde merksemd, men ofte på ein måte som gjorde at orda ikkje var nødvendige.
Ei av to - som har gjeve meg mest, er borte. Eg står igjen fattigare no, men det eg har fått med meg heimafrå har gjort meg rikare en det eg nokon gong kunne håpe på.
Eg er uendelig takksam for alt du har gitt meg, mor.
Nydelege, snille og morsomme tante Anna! Du var alltid ei sol i sosiale samankomstar, underholdt oss ungane og serverte deilig mat. Eg elska å høyre deg snakke færøysk og beundra den vakre bunaden din. Du har satt berre gode spor i hjartet mitt. No har du endeleg fått kvile.
Góða Anna️ Takk fyri góð minnir 🌹Tú vart so blíð og tað var so stuttligt at vitja tykkum í Norra og so sera hugnaligt tá tit ferðaust í Føroyum
Et uutgrunnelig og varmt menneske, dypsindig og varm husker jeg henne som fra da jeg var ung. Har ikke møtt henne etterpå. Kunstnerisk og annerledes, hvilket jeg elsker. Hun og familien var alltid hos oss 1. Juledag dengang da på brunch, da jeg var barn/ung og mine foreldre var sammen. Gode minner. Husker et godt hjerte og smil. Tenner et lys i hjertet. Alt er så forgjengelig. Tanker til de nærmeste i sorgen.
Anna du var så blid og omtenksom. Du kom på skulekjøkkenet og hjelpte oss og laga pepperkakehus når Eva var ungdomsskulen, det hugsar eg så godt. Alltid så kjekt å treffe deg på biblioteket . Fred over minnet ditt
Gode Anna
Alle vi som brukte biblioteket har gode minner om Anna. Hun var stillfaren, men var alltid enkel å snakke med. Vi snakka mest om å reise, da vi skulle til Zanzibar tipsa hun meg om hotellet til svogeren og det var jo en helt spesiell opplevelse.
Det var lett å få tips om nye bøker fra henne, hun visste hvilke bøker jeg likte.
Fine Anna 🌸 Turene på biblioteket og samtalene med Anna er kjære barndomsminner 🌸 Hvil i fred 🌹