Heimen du verna så trufast og sterk,strevet i kvardagen var ditt krevjande verk .Omsorg og truskap du stilt fletta inn,minna om deg lever djupt i våre sinn
Då skimrer ei stjerne i drøymande sjø då kviskrar ei båre mot stranda og voggar deg inn mot ei eldgammel stø de rætter i aldrar har landa , Kvil i fred kjære bror