Til minne om Åsmund 01.10.20
Kjære Marianne og kjære Håkon
Det var mange som ble glade da dere kunne fortelle at Marianne var blitt gravid. Gladest av alle var dere to. Dere knyttet sterke kjærlighetsbånd til Åsmund som skulle komme. Og alle vi vi visste at han ville møte omsorgsfulle foreldre fulle av glade forventninger og håp til det nye livet.
Men det ble ikke slik. Det kom en dag med mye frykt, helikoptertur til Trondheim fra sykehuset i Volda til fødsel på St. Olavs sykehus. Der fikk dere fire dager sammen med Åsmund. Dere har skildret dette fint og sterkt i dødsannonsen. «Åsmundguten vår kom så altfor tidleg til verda. Han sovna stille inn i armane våre etter fire lange, fine og tøffe dagar».
På sykehuset fikk dere være hos Åsmund, stryke han på kinnet, holde rundt han og stelle han. Også besteforeldrene Cecilie og Roger og Maybritt og Stig fikk møte Åsmund slik. Det var fint at dere også delte bilder og tekstmeldinger med oss gjennom disse dagene. På et av bildene av ansiktet til Åsmund så vi likhetstrekk med pappa Håkon, og mormor Cecilie kunne fortelle at Åsmund hadde fått tærne til Marianne.
Kjære Marianne og Håkon: I stormen av sorg har vi sett at dere også har klart å stå oppreist og kjenne sterkt på det gode sammen med Åsmund. Dere har vist oss at dere er «laget av hel ved». Så har dere også opplevd at foreldrene deres har vært nære og varme hos dere gjennom dagene med Åsmund. Og jeg vil gjerne si: Vi er alle takknemlige for å leve i et land der helsevesenet stiller opp slik Volda sykehus, Norsk Luftambulanse og St. Olavs hospital gjorde det for Åsmund, for dere to og for foreldrene deres gjennom dagene i Trondheim.
Dere har gjennom livet kjent at foreldre, søsken, slekt og venner er gode å ha. Dette er nå blitt enda viktigere både for dere og for oss - vi som er så heldige å tilhøre flokken deres av slekt og venner.
Mellom bildene dere har lagt ut, er også et av fotavtrykket til Åsmund. Nå kjenner vi alle at også små fotavtrykk setter dype og varige spor. Med dette i tankene leser jeg et lite vers skrevet av en mor som mistet det lille barnet sitt:
«De vi elsker drar ikke fra oss. De går ved vår side hver dag usynlig og nær
Fortsatt elsket fortsatt savnet og veldig kjær»
Hilsen fra oldemor Siri og oldefar Johs. vi glemmer ikke Åsmund
- og plutseleg ein dag,
kjem nokon inn i livet
ditt og etterlet seg små
lette fotavtrykk over
heile ditt hjerte,
og du vil aldri bli den
samme igjen
Små føtter setter også dype spor
Åsmunds korte liv har etterlatt uutslettelige spor; ta vare på hverandre i sorgen.
An angel in the book of life wrote down little Åsmunds birth, then whispered as she closed the book ....
«Too beautiful for earth».
Så liten og lett,
så tung å miste
You'll never walk alone
Den dag kjem aldri
"Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,
for om eg søver, eg om deg drøymer.
Om natt og dag er du like nær,
og best eg ser deg når mørkt det er.
Du leikar kringom meg der eg vankar.
Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
Du støtt fylgjer meg på ferdi mi,
som skuggen gjeng etter soli si.
Når nokon kjem og i klinka rykkjer,
det er du som kjem inn til meg, eg tykkjer:
Eg sprett frå stolen og vil meg te,
men snart eg sig atter ende ned.
Når vinden lint uti lauvet ruslar,
eg trur det er du som gjeng der og tuslar!
Når sumt der borte eg ser seg snu,
eg kvekk og trur det må vere du.
I kvar som gjeng og som rid og køyrer,
det er du eg ser, deg i alt eg høyrer:
i song og fløyte-og felelåt,
men endå best i min eigen gråt."
Aasmund Olavsson Vinje (1866)