Kjære farmor.
Håper at du har det bra, der du nå er kommet. Det skulle ikke bli så lenge du var alene, som du sa til meg etter bortgangen til farfar. Jeg prøvde å trøste deg med at du ikke er alene, du har jo oss. Vi skal være her for deg.
No sit vi her med en bunnløs sorg over at vi har mistet deg også. Det er kun minnene igjen, og de er det mange av. Jeg er så glad for alle de gode stundene vi har hatt. På kjøkkenet speidende ned på Flistrapollen. Alle de flotte sommerene i barndommen sammen med dere, tantener, onkeler, søskenbarn, søsken og foreldre. Flister var en samlingsplass, og det gjaldt ikke bare nær familie. Jeg hugser Flister som en plass hvor det tilstadig kom folk innom, du og farfar hadde ett nettverk som vi kan bare misunne. Du hadde en enorm omsorg for de rundt deg, jeg spøkte at vi skulle ha sendt opp våre nære (Birte) for litt Flister opptrening. Slik at vi fekk bredd på oss teppe så vi ikke frøys, eller kom med kaffe mat når vi sat på stua.
Vi har fått oppleve mye hos dere, og jeg vil tro at du har vert noe frustrert oppigjennom. Som da jeg og Tor-Egil fann ut vi skulle gå opp i flistra dalen fra inne botn og ned igjen fossen. Lite viste vi at dere stod å fulgte med oss med kikkert, og ropte i håp om å få kontakt med oss. Vi har ledd mye av toskfærene våres, humor det hadde du. Du hadde en fantastisk latter.
Belønning for hardt arbeid var dere tidlig ute med, 5 og 10kr for en dags arbeid på slåtten gjore underverker når vi kunne gå sammen til kiosken på campingen. Og ja det vart faktisk eg god del opp i posen vår. Vi hadde mangen fine stunder inn i Sandvika, bottnen eller bare ned i støda når oss gutane ville bade. Gleden var enorm når vi var med båten deres kapteinen. Gleden var alltid størst når vi fekk lov å styre, og hoppe på bølgene bak ferga. Eller når vi fekk låne vannski og Kåre viste frem sine ski ferdigheter, eller når vi prøvde å få opp Herman, men ikke engang når vi plassere han opp på en færing gjekk det. Herman sakk, Kapteinen hadde møtt sin overmann. Men vi alle barna kom oss opp, og den sommeren gjekk det noen liter bensin. Vi har hatt mange gode stunder i båten, og gleden er stor at dette er noe vi fekk dele sammen med mine barn. Både det å fiske, hale teiner eller bare det å kjøre en tur. Jeg hugser vi var mye sammen med farfar endten på Buda, gamlehuset, lada eller ned på stallene (det var ekstra stas når revene hadde fått unger, og vi fekk lov å ta dem ut å kose med de som om de var kattunger). Når du var igjen oppe i huset, var gleden stor når du dukket opp frem på haugen og ropte ned til oss at no var maten klar, eller når du kom ned med korg med boller saft så tok vi lunsjen ute. Det var alltid god mat, husmannskost, hjemmelaget og ofte den berømte kakaogrøten å få hos deg. Boller, kaker og vafler manglet det heller ikke på.
Tradisjoner har det blitt oppigjennom, og som vi har fått tatt en del i. Alle de gode stundene vi har fått når vi har stått samlet over mårehornet og laget de største delikatessene. Men det viktigste var å få steke prøve kake av pølse deigen. Skjelte søndag er også en tid jeg vil savne, når hele storfamilien samlast før jul. Tradisjonene skal vi prøve å opprettholde, selv om det ikke blir det same uten dere to. At det kom nytt blod inn i Flister familien var noe dere syntes var ekstra stas, og når jeg att på til hadde funne ei reve jente fra Utvik og hennes far og bestefar var folk dere dere kjente godt. Gleden i augene deres når dere fekk holde oldebarna deres, varmer hjerte mitt. Og den lykken som vi møtte når vi kom opp trappa når vi kom på besøk. Gleden i barn var noe som kom godt frem hos deg og farfar. Dere hadde god tid til å lytte, snakke og høre på musikk som vart framført av barnehender. Eller et slag med kortspill over kjøkkenbordet.
No vart dette en litt lang tekst, og jeg kunne ha fortsatt i 12 bind til. Her er så mye å hente og si, men jeg skal runde av no og si at at jeg kommer til å savne deg og farfar. Det er en liten trøst i at dere er nå sammen igjen.
Hvil i fred kjære farmor ️❤️
Vis mer
Vis mindre